Nytt frå NFD

Vi viser til invitasjon til høring i brev fra Norsk kulturråd datert 4. mars d.å. med vedlagt høringsnotat på utredningen Om folkemusikk og folkedans i det seinmoderne Noreg av Georg Arnestad, Kulturrådets rapportserie nr. 27.

Norsk Folkemusikk- og Danselag (NFD) har følgende å anføre i sakens anledning:

Vi er godt fornøyd med at Kulturrådet nå har sendt utredningen på høring med spesiell fokus på forhold av kulturpolitisk interesse og forslag til tiltak. NFD gav ved utredningens offentliggjøring uttrykk for skuffelse over at utreder hadde lagt så vidt stor fokus på folkemusikkmiljøets historie og bakgrunn, og at utredningen i for liten grad legger opp til debatt om fremtidige muligheter. Forventningen om et mer forskningsbasert kulturpolitisk dokument med kreative og konkrete innspill til en debatt om løsninger på dagens utfordringer ved underbygde forslag til tiltak, er ikke blitt innfridd. Vi håper imidlertid at høringsrunden og den videre oppfølging vil gi denne typen kreative innspill og åpne for den debatten området sårt trenger. Vi savner også en gjennomgang der sektoren relateres til utviklingen for øvrig på kunst og kulturområdet. All den tid utredningen foreligger slik den gjør finner vi det likevel nødvendig å kommentere enkelte sider ved selve utredningen.

1. GENERELT OM UTREDNINGEN
1.1 Arnestads kulturpolitiske analyse
Den kulturpolitiske analysen og kartleggingen som ligger til grunn for Arnestad sin konklusjon på det generelle kulturpolitiske området er nyttig og informativ (Folkemusikken i kulturpolitikken, kap. 3, side 54). Det som fremkommer stemmer også godt overens med NFDs oppfatning av situasjonen.

Vi finner Arnestad sin analyse av dagens situasjon på området som riktig i første rekke på følgende punkt:

• Statens rolle og ansvar som forvalter av denne genuine kulturarven er totalt neglisjert fra statens side, og Arnestad har helt rett når han fremholder at "...det er ingen andre enn norske kulturpolitiske styresmakter som kan ta på seg eit særskilt forvaltningsansvar for norsk folkemusikk og folkedans. Kulturpolitisk er det her vi finn den store skilnaden mellom folkemusikken og andre musikksjangrar. I liten grad har dette vorte erkjent av norske kulturstyresmakter. Vi finn dessutan i dokumenta frå storting og regjering heller ikkje noka eksplisitt kulturpolitisk anerkjenning av folkemusikk som profesjonell kunst." (UTREDNINGENS KAP. 3, SIDE 62.)
  Organisasjonenes rolle på området er etter NFDs oppfatning å drive praktisk kulturfremmende arbeid, og å gi faglig kompetente råd, fremme forslag og legge til rette for fellesskapets forvaltning av de særnorske uttrykkene dette dreier seg om.
  
• Folkedansområdet er i krise på alle nivå. Arnestad sier bl.a.: "Utgreiinga viser at situasjonen for norsk folkedans er kritisk. Det gjeld ulike typar folkedans og det gjeld folkedans som ein sosial samversaktivitet. Det må setjast av særskilde statlege tiltaks- og aktivitetsmidlar som kan fremje folkedansen både som samversdans og som eit profesjonelt kunstnarleg uttrykk." (UTREDNINGENS KAP. 8, SIDE 220.)
  NFD er av den oppfatning at behovet i første rekke ikke er flere utredninger, men konkret handling på flere nivå som kan gi folkedansen en mulighet for å overleve og videreføres til glede for nye generasjoner.
  
• Situasjonen for folkemusikken er bedre enn for dansen. Rekrutteringen er god en del steder, men problematisk andre steder. Vi har imidlertid langt igjen til en allmenn anerkjennelse av dette som kunstnerisk uttrykk på lik linje med andre kunstneriske uttrykk i samfunnet. Arnestad sier bl.a.: "Dei seinare åra har folkemusikken og folkemusikarane nærmast bobla over av tiltakslyst, kreativitet og skaparglede. Samtidig har midlar til tiltak og turnéstøtte på feltet stått heilt i ro i snart ti år. Dette kan illustrere det vi vil kalle feltets kulturpolitiske "hjelpeløyse". Organisasjonsinitiativ som Den norske Folkemusikkscena og Norsk Folkemusikkatalog er berre delvis svaret på dei store utfordringane. Det er behov for å styrkje dei frie midlane til nye tiltak og meir aktiv formidling. Det skjer så mykje spennande innanfor norsk folkemusikk at dette fortener meir støtte og eit større publikum: Lag fleire jobbar til dei som er verkeleg gode, vert det sagt. Og det er mange som er gode. Arenaene og scenene finst. La også folkemusikken få ta desse i bruk!" (UTREDNINGENS KAP. 8, SIDE 209.)
  
• Integreringen av folkemusikken og folkedansen i det moderne samfunnet byr på muligheter og store utfordringer, der hensynet til bredde og deltakelse må gå hånd i hånd med profesjonalisering og institusjonalisering. Om dette sier Arnestad bl.a.: "Profesjonaliseringa og den aukande kommersialiseringa innanfor musikklivet, og for så vidt kulturlivet generelt, stiller det tradisjonelt folkelege kulturarbeidet overfor store utfordringar." (UTREDNINGENS KAP. 8, SIDE 211.)
  Her er Arnestads gjennomgang av utviklingen og forutsetningene for det frivillig organisasjonslivet klargjørende. Internasjonaliseringen og oppmerksomheten rundt "det genuine" og fokus på lokal og regional tilhørighet gir folkedans og folkemusikk potensielt handlingsrom og muligheter, samtidig som det massive presset fra internasjonal og høykommersiell underholdningsindustri byr på store utfordringer.
  
• Det er et sterkt behov for en omorganisering og klargjøring av den offentlige forvaltningen på området, slik at roller og habilitet blir avklart og i større grad organisert på lik linje med andre ordninger. Arnestad fastslår bl.a.: "Rådet for folkemusikk og folkedans er ein type "særordning" for "vårt" felt. Det er vanskeleg å finne illustrerande parallellar andre stader i kulturlivet. Vi har tidlegare (kap. 4) konkludert med behovet for ei klargjering og grensedraging når det gjeld oppgåver, strukturar og funksjonar for "Rff-systemet". Det er særleg behov for eit sterkare skilje mellom dei faglege oppgåvene til sentret og dei kulturpolitiske oppgåvene til Rådet. Sjølv det inste folkemusikk-Noreg har problem med å skilje mellom dette. Rådet har heller ikkje stått fram som nokon viktig kulturpolitisk eller strategisk aktør, og vil knapt kome til å gjere det." (UTREDNINGENS KAP. 8, SIDE 217.)
  Dette er forhold NFD har tatt opp overfor Kulturdepartementet tidligere, bl.a. i brev av 18.03.98 og påfølgende møte 18.05. s.å. med departementets politiske ledelse, (som direkte førte til initiativet til utredningen som nå er på høring).

1.2 Norsk kulturarv - fellesskapets ansvar
De rike dialektene i folkemusikken og dansen er sterke og genuine kunstneriske uttrykk utviklet gjennom århundrers muntlig tradering i en tid med geografisk isolasjon. Dette gav stort mangfold og høyt utviklede lokale og regionale uttrykksformer. En sterk generasjon av tradisjonsbærere som var bærere av mye av dette repertoaret er nå borte. Samtidig er moderne samfunnsutvikling med internasjonalisering og mange effektive kommunikasjonsskanaler en stor utfordring for de særegne kvalitetene i de eldste folkemusikk og danseformene. Dette til sammen fører til at vi står i fare for å miste mye av dialektmangfoldet.

Under gjenoppbyggingen etter siste krig, på 1950-60-tallet, ble det fokusert på å bygge Norges kulturelle infrastruktur med fokus på institusjoner. På musikk- og danseområdet resulterte dette i etablering og utbygging av store institusjoner som Den norske opera og Nasjonalballetten, samt offentlig finansierte symfoniorkestre. Dette er institusjoner som baserer virksomheten sin på vesteuropeisk kunstmusikk og klassisk ballett, og som i dag utgjør mye av ryggraden i den offentliges engasjementet på musikk- og danseområdet. (På musikkområdet, inkl. Kringkastingsorkestret, dreier dette seg om ca. 500 heltidsmusikere, 30 deltidsmusikere og en stamme på ca 100 frilansmusikere som jevnlig arbeider i orkestrene.) Norsk folkemusikk og -dans var ikke med i denne utbyggingsfasen og ligger således langt etter i forståelse og utbygging som kunstart. Folkemusikken og dansen var sett på som en amatørbevegelse, og det var ingen forståelse for behovet for profesjonell overbygning. Senere er det etablert egen institusjon for moderne scenedans, Carte Blanche, og staten har også erkjent forvaltningsansvar for rock og jazz. Alle disse kulturuttrykkene har internasjonal anerkjennelse og vil leve videre som kunstformer uten støtte fra Norge, slik er det ikke med norsk folkemusikk og dans.

Dagens tradisjonsbærere og utøvere gjør folkemusikken og dansen til relevante samtidsuttrykk gjennom sin personlige tilnærming og fremføring, basert på "sjangerens" eller den aktuelle stedbundne formens rammer og estetikk. Dette er vårt samfunns felles kulturarv som Norge er alene om, til forskjell fra de aller fleste andre kulturelle og kunstneriske uttrykk som sentrale politiske myndigheter faktisk har tatt et ansvar for. "Men folkemusikk er i liten grad tema i den nasjonale kulturpolitikken. Og det er knapt enno i noko statleg kulturpolitisk dokument erkjent at det er eit særskilt nasjonalt kulturansvar å ta vare på og vidareutvikle den kulturelle og kulturhistoriske arv som norsk folkemusikk og folkedans utgjer." (UTREDNINGENS KAP. 1, SIDE 25.)

1.3 Sitatbruk
En metodisk svakhet ved utredningen er bruken av enkeltsitater fra intervjuene som er gjennomført i forbindelse med utredningen, og utreders generalisering med bakgrunn i slike sitater. En slik metode er problematisk ved alle undersøkelser som baseres på forholdsvis få intervjuer. I denne utredningens tilfelle finnes en del slike uttalelser basert på rykter og faktiske feil. Som sådan er dette nyttige å få frem i lyset. Problemet er imidlertid at utreder lar slike feil stå uten oppklaring eller tilbakevisning. Dette gjør at disse uttalelsene blir "autoriserte", og mytene og misforståelsene slike uttalelser er basert på blir sementert i stedet for oppklart og beriktiget. (Jfr. for eksempel uttalelser på sidene 97 og 106.)

Vi finner det videre problematisk og respektløst at utreder trekker inn anonymiserte sitater med karakteristikker av navngitte utøvere og aktører - uten at disse gis mulighet til å imøtegå eller kommentere disse karakteristikkene (jfr. for eksempel sitat på sidene 118, 119, 124). Utreder benytter også løsrevne sitat fra pressen som ikke gir tilstrekkelig bakgrunn og forståelse for hva saken gjelder (jfr. side 154).

1.4 Demokratiet i organisasjonene
Noregs Ungdomslag (NU) og Landslaget for Spelemenn (LfS) karakteriseres i utredningen som demokratiske organisasjoner. Dette begrepet blir ikke brukt om NFD. Tvert i mot sammenliknes NFD med miljøstiftelsen Bellona, noe som skaper et inntrykk av at NFD er udemokratisk. Dette til tross for at NFD er en medlemsorganisasjon med vanlig demokratisk oppbygging.

1.5 Medlemstall
Utreder gjør det til et poeng at NFDs medlemstall er et problem for organisasjonens legitimitet. NFD har aldri vært ment å være en breddeorganisasjon eller masseorganisasjon på linje med Noregs Ungdomslag og Landslaget for Spelemenn, som utrederen sammenlikner med. I en tid da andre organisasjoners legitimitet er truet av at de mister medlemmer har vi vanskelig for å forstå at NFDs stabile medlemstall rundt 250 medlemmer kan være et problem. (Norsk komponistforening oppgir på sine hjemmesider å ha 98 medlemmer.)

Det går heller ikke frem av utredningen at typen medlemmer i NFD er i endring: Tidligere generelt interesserte faller fra og sentrale aktive utøvere melder seg inn.

2. ORGANISERING AV SEKTOREN
2.1 Utøverorganisering
Utredningen stiller spørsmålstegn ved dagens organisering på området, og om nåværende struktur er den mest formålstjenlige. En evt. revidering og omstrukturering av dette er en oppgave for organisasjonene selv, etter debatt og ordinære demokratiske prosesser. NFD har imidlertid ikke sans for den type korporativ organisering som har vært forsøkt på rock-området uten å lykkes, og som også forsøkes på jazzområdet. NFD er av den oppfatning at flere organisasjoner med ulik profil, ulike arbeidsmetoder og avklarte arbeidsområder skaper positiv dynamikk og gir området flere ben å stå på. Gjennom en slik struktur åpnes også muligheten for å engasjere flere frivillige i arbeidet for folkedansen og folkemusikken.

• å klargjøre og fordele arbeidsoppgaver mellom aktørene for å fjerne dobbeltarbeid,
  
• å åpne for samarbeid på områder der en eller flere aktører har felles interesser,
  
• å arbeide frem gjensidig tillit og respekt mellom aktørene på området.

• Det er ferdigforhandlet en samarbeidsavtale mellom Musikernes Fellesorganisasjon og NFD. Avtalen undertegnes 6. juni.
  
• NFD har tatt initiativ til dannelsen av Forum for folkemusikk og dans (FFD), et samarbeidsforum mellom utøverorganisasjonene på området; Landslaget for Spelemenn, Noregs Ungdomslag og NFD. Det foreligger nå en "plattform" for arbeidet som er vedtatt av alle de tre organisasjonene.
  
• NFD har søkt godkjenning som rettighetshaverorganisasjon i GRAMO

2.2 Internasjonalt samarbeid
Utredningen berører ikke sektorens internasjonale samarbeid og relasjoner. I et stadig mer internasjonalisert samfunn spiller forholdet til utlandet avgjørende rolle. Aktører innenfor norsk folkemusikk og -dans har alltid hatt nære internasjonale forbindelser. Her ligger etter vår oppfatning et stort uutnyttet potensielt arbeidsmarked og en profileringsmulighet som bør utvikles videre.

Samtlige organisasjoner på området har - så langt vi kjenner til - tilknytning til nordiske og/eller internasjonale organisasjoner. For NFD og NFDs medlemmer betyr oppfølgingen av internasjonale kontakter svært mye. Sammen med LfS er vi medlemmer i Nordisk Folkemusikkomite (http://www.folknorth.org), og NFD er eneste norske medlem i European Network of Traditional Music and Dance (http://www.eurotradmusic.net). I tillegg driver NFD gjennom sin arrangør og formidlingsorganisasjon, Norsk Folkemusikkformidling, og med utgangspunkt i Norsk Folkemusikkatalog, aktiv markedsføring av norske utøvere på internasjonale arenaer. (For nærmere informasjon om aktiviteter knyttet til dette henvises til våre årsmeldinger.)

Aktivitetene som genereres av dette samarbeidet betyr mye for det norske miljøet. Gjennom et offensivt nordisk og internasjonalt samarbeid ligger det til rette for en styrking av arbeidsmarkedet for utøverne gjennom langsiktig nettverksbygging og utveksling, og en mulighet for profilering av Norges genuine kultur: Ikke som nasjonalromantisk folklore - som man gjerne forbinder med bruk av folkemusikk og dans innen tradisjonell norgesprofilering, men som en moderne nasjon med genuine røtter.

• utredningen om folkemusikk og folkedans og Norsk kulturråds høringsnotat,
  
• et samordningsarbeid som er gjort mellom LfS, NU, NFD og Rådet for folkemusikk og folkedans i forkant av et møte disse partene hadde med kulturminister Valgjerd Svarstad Haugland 28. mai,
  
• og det ovenfor anførte
  

  Forslagene nedenfor følger disposisjonen på forslagene i utredningen.

• Med bakgrunn i norsk folkemusikk og folkedans sin stilling som særegent norsk kulturuttrykk må det i den bebudede kulturmeldingen gå klart frem at staten erkjenner et særlig ansvar for forvaltningen av denne sektoren, fordi folkemusikken og folkedansen;
  
• som ikkemateriell kulturarv er en sårbar men viktig ressurs for verdenssamfunnet som Norge er alene om forvaltningsansvaret for,
  
• som fritidsaktivitet i høy grad er kulturbærende, der miljøene på grunnplanet er preget av egenaktivitet, deltakelse og møte mellom generasjoner,
  
• som kunstnerisk uttrykk må likestilles med andre kunstneriske uttrykk i samfunnet.
  
• Med bakgrunn i behovet for synliggjøring av statens forvalteransvar for sektoren bør det opprettes en egen post i Kulturdepartementets budsjett for Tiltak innefor folkemusikk og folkedans. Dette bør skje f.o.m. budsjettet for 2003.

• Det etableres fagutvalg for folkemusikk og dans i Norsk kulturråd med oppgave å forvalte statlige prosjekt-, turne- og tiltaksmidler for sektoren. Utvalget settes sammen etter samme prosedyre som andre fagutvalg i Kulturrådet.

3.1.c Nasjonalt produksjonsmiljø for tradisjonsmusikk og -dans
Til nå er det fra myndighetene knapt gjort noe for den profesjonelle siden av folkemusikken og -dansen (jfr. pkt 1.1 ovenfor). Frem til for kort tid siden var dette området sett på som amatørkultur. Men det har alltid eksistert profesjonelle spelemenn. Og det finnes nå flere generasjoner med aktive utøvere på høyt kunstnerisk nivå. Formalisert utdanning gir også tilvekst av unge dyktige utøvere. På dansesiden er det behov for et krafttak på alle nivå. Det er likevel slik at det finnest aktive profesjonelle og dyktige dansere.

Sektoren har stort behov for at det etableres en et fast produksjonsmiljø for folkemusikk og dans. Dette for å videreføre og utvikle disse kunstneriske uttrykkene og gi nye publikumsgrupper mulighet for å oppleve slåttespel, kveding og bygdedans på høyt nivå - fristilt fra nasjonalromantisk og folkloristisk innpakning. Vi ser for oss en frittstående profesjonell institusjon med en klar moderne identitet og profil;

• som er basert i faste lokaler i hovedstaden som et fyrtårn for sjangeren der rikdommen og bredden i folkedansen og folkemusikken i Norge gis gode produksjons- og utviklingsmuligheter,
  
• med en stab bestående av kunstnerisk leder på åremål, fast personale for markedsføring, teknisk produksjon og administrasjon,
  
• med ressurser til kunstnerisk personale, produsent, musikere og dansere, som engasjeres fra produksjon til produksjon,
  
• med ressurser til å turnere nasjonalt og internasjonalt,
  
• som utvikler et nært samarbeid med TV-produksjonsmiljø for tilpassing av sceneproduksjoner til TV-mediet.

Ved å basere virksomheten på prosjektengasjement av kunstnerisk personale, gis det store muligheter for mange profesjonelle utøvere i miljøet til å presentere seg og sine ideer gjennom en slik institusjon. Samtidig gir det "miljøet" mulighet for samarbeid med profesjonelle krefter fra andre produksjonsmiljø innen dans/scenekunst og musikk.

Hovedstaden synes som et naturlig valg, nettopp for å nå frem til nye publikumsgrupper, sentrale media og journalister, og utvikle samarbeid med andre nasjonale produsentmiljøer innen scenekunst. Senere bør det etableres mindre regionale institusjoner.

Forslag til tiltak:

• Fra 2003 legges det til rette for etablering av en fast, frittstående nasjonalt produksjonsmiljø for norsk folkedans og folkemusikk i Oslo. Et profesjonelt produksjonsmiljø som skal fungere som et fyrtårn for sjangeren og være et kraftsenter i utviklingen av scenisk presentasjon av folkedans og folkemusikk, gi nye publikumsgrupper mulighet for å oppleve rikdommen og bredden i norsk slåttespel, kveding og bygdedans på høyt kunstnerisk nivå, og for å gi i den profesjonelle folkedansen og folkemusikken i Norge produksjons- og utviklingsmuligheter på lik linje med andre utøvende kunstarter.

3.1.d Folkemusikkens og -dansens hus
Opera- og dansekunsten får nå sitt etterlengtede operahus i Oslo, Senter for dansekunst er etablert i Oslo, nasjonalorkesteret Oslo-filharmonien holder til i Oslo konserthus og både Nationaltheatret og Det norske teatret har sin naturlige plassering i hovedstaden. Vi finner det derfor som et rimelig krav at det nå også legges til rette for etablering av et folkemusikkens- og folkedansens hus i Oslo, i tilknytning til etablering av nasjonalt produksjonsmiljø for tradisjonsmusikk- og -dans (jfr. punkt 3.1.c ovenfor).

Det har lenge eksistert behov for et slikt faglig senter i hovedstaden. Folkemusikken og dansen ble gitt en sentral rolle i nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Denne nære tilknytningen til nasjonalromantikken har ikke bare vært et gode. Det har lenge vært en misoppfatning at dette i utgangspunktet var storbondens musikk og dans. Men utgangspunktet til musikken og dansen er i hovedsak vanlige folk og småkårsfolk, og mange av dagens utøvere ønsker en situasjon der musikken og dansen får tale for seg selv uten nasjonalromantisk tilknytning.

Et slikt bygg bør derfor signalisere at norsk folkemusikk og dans både er tradisjon og samtid med internasjonal appell - og ikke et musealt nasjonalromantisk prosjekt:

• Et "signalbygg" for sjangeren som er åpent for det generelle publikum med konserter, foredrag, kurs og utstillinger, samt med tilpassede tilbud til ulike grupper som barnehager, skoler og turister etc.
  
• Et nasjonalt samlingssted og knutepunkt for sjangeren med tilbud til aktive deltakere innen folkemusikkmiljøet.
  
• Et informasjonssenter for kontakt mellom ulike nasjonaliteters tradisjonelle folkemusikk i Norge og kontakt mot utlandet.

• Det påbegynnes snarest planlegging av etablering av et folkemusikkens og folkedansens hus i Oslo som nasjonalt knutepunkt og signalbygg for sjangeren, med sikte på åpning ved hundreårsmarkeringen Norge 2005.

• Tiltak for styrking av opplæringen på grunnplanet.
  
• Likestilling av folkedans som fag i videregående utdanning og på høgskole nivå.
  
• En etablering av nasjonal scene for tradisjonsmusikk og -dans (jfr. pkt 3.1.c ovenfor).

Folkemusikk og -dans er nært knyttet til hverandre. Det er derfor rasjonelt og naturlig å legge nye utdanningstilbud innen utøvende dans til steder der man allerede har utdanning innen folkemusikk. På denne måten kan man dra nytte av de gode erfaringene som er gjort på musikkområdet, og de to tilbudene vil gjensidig dra nytte av og utfylle hverandre.

3.2.a Prosjektmidler til opplæring på grunnplanet
Det er stort behov for oppgradering av tilbudet om opplæring på grunnplanet. Dette er i dag ensidig basert på frivillig arbeid, og det er her behov for særskilte virkemidler for å styrke og profesjonalisere opplæringen, og for å få frem gode opplæringsprosjekter.

Forslag til tiltak:

• Det settes av øremerkede prosjektmidler til tiltak innen folkedansopplæring på grunnplanet. Dette med sikte på å få frem prosjekter rettet mot barnehage, grunnskole, kulturskole og det frivillige organisasjonslivet, og til styrking av organisasjonenes og institusjonenes/arkivenes arbeid på feltet. Midlene legges til forvaltning i eget fagutvalg for folkedans og folkemusikk i Norsk kulturråd.

• Det etableres tilbud om folkedans ved folkemusikklinjene i Valle og Vinstra på lik linje med tilbudet på folkemusikk

3.2.c Etablering av utdanning av profesjonelle dansere
De gode erfaringene fra modellen for Spelemannskulen og Kvedarskulen ved Ole Bull Akademiet (i samarbeid med Universitetet i Bergen) og utdanningen ved Høgskolen i Telemark - Folkemusikkstudiet på Rauland, tilsier at det ved disse institusjonene kan ligge godt til rette for utvikling av et studium i utøvende folkedans på sjangerens premisser.

Et slikt tilbud bør etableres med faglig forankring/ kontakt med Balletthøgskolen ved Kunsthøgskolen i Oslo. En slik faglig tilknytning vil gi begge miljøene verdifull faglig kontakt og gi viktige innspill til koreografiutdanningen på Balletthøgskolen. En utøverutdanning for dansere vil gjennom dette også kunne gi studentene tilbud i generell dansekunnskap/historie.

Forslag til tiltak:

• Det igangsettes planlegging med sikte på snarlig etablering av et tilbud for utøvende dans ved Ole Bull Akademiet og/eller Høgskolen i Telemark - Folkemusikkstudiet på Rauland. Tilbudet utvikles med tanke på et samarbeid med Balletthøgskolen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

3.3 Frie tiltaksmidler og infrastruktur
3.3.a Nivå på tiltaksmidler
I utredningen påpekes at turne- og tiltaksmidlene har stått stille i lang tid uten å møte det radikalt økte behovet for sektoren. Dette er noe NFD har påpekt i tilknytning til vår budsjettsøknad hvert år de senere årene, og vi opprettholder våre krav her:

Den årlige bevilgningen til prosjekter tilknyttet formidling av folkemusikk og dans er av stor betydning for utvikling av nye tiltak, økning av tilbud overfor publikum, utvikling av nye konsertarrangører og profesjonalisering av hele sektoren. Landslaget for Spelemenn har i samarbeide med NFD fått tilsagn om treårig støtte til etablering av Markedsplassen for folkemusikk; Den Norske Folkemusikkscena, fra disse midlene. Det er i tillegg til dette et stort behov for frie prosjektmidler. Norsk folkemusikk og dans er utsatt og sårbar i konkurranse med den angloamerikanske underholdningsindustrien, og disse prosjektmidlene har vært meget nyttige og ordningen har etter vår oppfatning fungert godt. Behovet for en styrking er stort.

Forslag til tiltak:

• Potten til formidling av folkemusikk og folkedans økes til 1,5 mill. kroner f.o.m. budsjettåret 2003. Midlene legges til forvaltning i eget fagutvalg for folkedans og folkemusikk i Norsk kulturråd.

• Den norske Folkemusikkscena videreføres som permanent ordning med sikte på å nå et nivå tilsvarende NorgesNettet og turne- og arrangørutviklingsprogrammet til Norsk Jazzforum.

3.3.c Formilding og profilering
Norsk Folkemusikkformidling og Norsk Folkemusikkatalog (www.folkogdans.no) er under oppbygning. Katalogen har pr. i dag ca 100 oppslag og er nå etablert som en presentasjonskanal for området. Katalogen er invitert inn i et samarbeid med Norsk Musikkinformasjon, NOPA, Norsk Jazzarkiv/Norsk Jazzforum, NRK m.fl. om oppbygging av en nasjonal base for biografier på musikkområdet. Folkemusikkatalogen er også invitert inn som partner i det nordiske prosjektet TVfolk.net som vil gi katalogen mulighet for også å kunne inkludere video i sine artistpresentasjoner.

Den tilknyttede Folkemusikkformidlingen har økende tilgang på oppdrag. Samtidig er det svært ønskelig å kunne fortsette med offensive tiltak for å gjøre enkeltartister og sjangeren som sådan bedre kjent. Erfaringene tilsier at de internasjonale markedsføringstiltakene på relevante arenaer for potensielle brukere og oppdragsgivere er viktige for å heve oppmerksomheten generelt om norsk folkemusikk og dans, og for å gjøre enkeltartister kjent for potensielle oppdragsgivere. Det nordiske samarbeidet med svenske Rikskonserer og danske Folkemusikens Fælles Sekretariat har vært svært nyttig. Disse presentasjonene har også en viktig funksjon overfor utøverne, som gjennom deltakelse lærer mer om hvordan det internasjonale markedet fungerer. Dette er imidlertid et langsiktig arbeid.

Utredningen kritiserer området for ikke å være synlige og nå gjennom i media. NFD har lykkes til en viss grad, men det er vanskelig å nå frem i forhold til sentrale, nasjonale media. At ikke tradisjonell slåttemusikk og kveding kan inngå som en naturlig del i NRKs og P4s ordinære musikkbruk er for oss helt uforståelig, og knapt forenlig med disse kanalenes kulturpolitiske ansvar og oppdrag! Det er for oss et mål at folkemusikken og dansen skal ha samme plass i media som andre kunstneriske uttrykk, og vi er av den oppfatning at om en del av de sentrale tiltakene i dette høringssvaret følges opp vil folkemusikken og folkedansen mer være en integrert del av norsk kunst og kulturliv, og som sådan oppnå større oppmerksomhet.

Samtidig er det behov for særlige tiltak for at det kan legges til rette for presentasjoner og produksjoner tilpasset moderne media.

Forslag til tiltak:

• Norsk Folkemusikkatalog videreføres og gis rom for videreutvikling slik at katalogen kan delta i utviklingen av nasjonal biografibase på musikkområdet, og det nordiske tiltaket TVfolk.net.
  
• Norsk Folkemusikkformidling videreføres og gis rom for videreutvikling av artistpresentasjoner nasjonalt og internasjonalt.
  
• Det settes av øremerkede midler til utvikling og produksjon av folkemusikk- og folkedanspresentasjoner tilpasset moderne massemedia. Midlene legges til forvaltning i eget fagutvalg for folkedans og folkemusikk i Norsk kulturråd

3.4 Rådet for folkemusikk og folkedans
Utredningen støtter det NFD tidligere har påpekt overfor Kulturdepartementet om Rådet for folkemusikk- og folkedans: "Rådet for folkemusikk og folkedans er etablert som en offentlig stiftelse (etablert 22.12.1992 og godkjent av Kulturdepartementet i brev av 3.7.1996), og består av et sakkyndig råd som er valgt i stiftelsens representantskapsmøte. Rådet er stiftelsens styre og i tillegg arbeidsgiver og ansvarlig styre for RFF-senteret, som er aktør på flere områder. Rådet for folkemusikk og folkedans er utviklet til et sentralt kompetansesenter for folkemusikk og -dans, med en betydelig dokumentasjonssamling knyttet til RFF-senteret. Men rådets blandede roller som forvalter og aktør er problematisk. Rollene som sakkyndig rådgivende organ for staten og forvalter av statlige midler, og rollen som styre for RFF-senteret, gir et troverdighets- og habilitetsproblem." (FRA BREV TIL KULTURMINISTER ANNE ENGER LAHNSTEIN FRA NFD 18. MARS 1998.)

Arnestad kaller dette for en hybrid som det ikke finnes paralleller til andre steder i norsk kulturliv. Norsk folkedans og folkemusikk er ikke tjent med en hybrid. Og denne problematiske rolledelingen har etter NFDs oppfatning snarer vært aktivitetspasifiserende enn stimulerende for utvikling av sektoren. Etter NFDs oppfatning er dette en type korporativ konstruksjon som er lite formålstjenlig for kultursektoren.

For øvrig ble statlige råd på andre sektorer av kulturlivet ble nedlagt under Åse Klevelands tid som kulturminister, og NFD kan ikke se noen grunn til at en slik uklar særordning skal beholdes på denne sektoren. På denne bakgrunn bør nåværende ordning avvikles.

Forslag til tiltak:

• Rådet for folkemusikk- og folkedans som rådgivende organ overfor staten avvikles.
  
• Den generelle rådgivende funksjonen overfor staten ivaretas av de ordinære fagmiljøene på området på lik linje med andre sektorer i samfunnet. (Kompetente organisasjoner og institusjonene er høringsparter på vanlig måte i saker som angår sektoren direkte eller indirekte.)
  
• Tiltaks- og prosjektmidler flyttes til forvaltning i Norsk kulturråd (jfr. 3.1.b ovenfor) på lik linje med andre tiltaksmidler på kunst- og kulturområdet.
  
• Adminstrasjon og innstilling til Statens stipend flyttes inn i de ordinære stipendkomiteene for kunsthåndtverk, dans og musikk, (jfr. pkt 3.8 nedenfor).
  
• Det viktige forsknings- og arkvibaserte fagmiljøet ved RFF-senteret fortsetter sin aktivitet organisert som en stiftelse, og stiftelsens rammer for faglig arbeid styrkes.
  
• Samarbeid og samordning på sektoren for øvrig er en oppgave for organisasjonene og institusjonene selv å utvikle, (jfr. pkt.2 og 3.5).

3.5 Samarbeidsmodeller på feltet
Det vises til punktene 2 og 3.4 ovenfor.

3.6 Tradisjonsbærere og opphavsrett
NFD er enig i utredningens forslag vedr. tradisjonsbærere og opphavsrett som fremkommer i utredningens kap 8, side 222. For øvrig vises til vedlagt betenkning fra advokat Mette Møller, Selmer advokatfirma.

Forslag til tiltak:

• Kulturdepartementet inviterer til en høring om tradisjonsbæreres status i forhold til Åndsverkloven med sikte på å etablere en avgift på bruk av ikkevernet tradisjonell folkemusikk og dans og fordeling av inntektene fra avgiften til tradisjonsbærer bosatt i Norge, for eksempel via et revidert Fond for utøvende kunstnere.

• kompetansehevnende kurs for lærere for å skape entusiasme og forståelse for anvendelsesmulighetene til norsk folkemusikk og folkedans i skolen,
  
• utvikling av gode folkemusikk- og folkedansproduksjoner som kan tilbys gjennom ordningen.

3.8 Statens kunstnerstipend - stipend til folkekunstnere
Som anført ovenfor (jfr. pkt 3.4) bør innstillingen til de statlige stipendene på folkekunstområdet integreres og likestilles med øvrige kunstnerstipend. Dagens ordning tilfredstiller ikke Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, punkt 8, der det heter: "Utvalget tildeler stipend og garantiinntekter etter innstilling fra sakkyndige komiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene."

"Kunstnerorganisasjon" i denne sammenheng er etter NFDs oppfatning Norske Kunsthåndtverkere, Norsk Ballettforbund og Musikernes Fellesorganisasjon.

Samtidig er det stort behov for økning i nåværende kvote for folkekunstnere. Det er pr. i dag 4 arbeidsstipend og ingen garantiinntekter på området. Da disse stipendene skal dekke et stort og bredt fagområde anser folkekunstnere det som svært vanskelig å nå frem med sine søknader. Derfor har det heller ikke tradisjonelt vært stor søkning til disse stipendene. Det har imidlertid skjedd en endring i retning av flere heltids profesjonelle kunstnere innen folkemusikkområdet de siste årene, og behovet for flere arbeidsstipend og også garantiinntekter er stort.

På denne bakgrunn foreslås:

Forslag til tiltak:

• Folkekunstområdet tildeles 4 nye arbeidsstipend.
  
• Administrasjon og innstilling til Statens stipend flyttes inn i de ordinære stipendkomiteene for kunsthåndverk, dans og musikk, (jfr. pkt 3.8 nedenfor). Komiteene styrkes med medlemmer med kompetanse på områdene etter innstilling fra relevante utøverorganisasjoner.
  
• Kvotene fordeles forholdsvis mellom de tre gruppene med bakgrunn i tildelte stipend gjennom de siste 5 årene.

• Punkt 3.1.a: Forvaltningsansvar, kulturmeldingen og statsbudsjettet
  
• Punkt 3.1.b: Forvaltning av offentlige midler for området og punktene 3.4; Rådet for folkemusikk og folkedans og 3.8; Statens kunstnerstipend - stipend til folkekunstnere
  
• Punkt 3.6: Tradisjonsbærere og opphavsrett
  
• Punkt 3.7: Barn og unge - forholdet til L97

• Punkt 3.1.c og 3.2.d: Etablering av nasjonalt produksjonsmiljø for tradisjonsmusikk og -dans
  
• Punkt 3.3.a: Nivå på tiltaksmidler
  
• Punkt 3.2.c: Etablering av utdanning av profesjonelle dansere
  
• Punkt 3.1.d: Folkemusikkens og -dansens hus
  
• Punkt 3.2.a: Prosjektmidler til opplæring på grunnplanet
  
• Punkt 3.3.b: Videreføring av Den norske Folkemusikkscena
  
• Punkt 3.3.c: Formilding og profilering
  
• Punkt 3.2.b: Folkedans i videregående opplæring

Vennlig hilsen
Norsk Folkemusikk- og Danselag

VEDLEGG: Deluttalelse fra advokat Mette Møller, Selmer Advokatfirma, ettersendes

Norsk kulturråd har på sine heimesider lagt ut fleire høyringssvar. Dei finn du her

Fleire saker på www.folkogdans.no om utgreiinga om folkemusikk og folkedans:

03.04. 2002: Per Mangset - NORSK TRADISJONSMUSIKK OG -DANS I DET SEINMODERNE NORGE - KULTURPOLITISKE UTFORDINGER

19.03. 2002: Årsmøte i NFD - ETABLERA FRITTSTÅANDE PRODUKSJONSMILJØ EIN HOVUDSAK

29.01. 2002: Norsk folkemusikk og -dans - tid for kulturpolitisk anerkjennelse

12.11. 2001: Norsk kulturråd inviterer til seminar - Folkemusikk og
folkedans i Norge